I slike situasjoner er det en del ting man kan/må gjøre. Siden jeg ikke røyker lengre setter man seg da ned, finner frem en Ifa og innrømmer nederlaget... og så klatrer man opp i et furutre og ser seg rundt etter landemerker og så begynner man å trø. Og etter langt om lenge og lenge om langt finner man til slutt huset sitt, tørre klær, kakaokoppen og sofaen... og da har man jo opplevd et lite eventyr den dagen også. På min vei fant jeg også en katt, dvs, katten fant meg, han kom joggende i et alvorlig hattefokk og skulle kose om det så sto om livet. Så der satt vi da, i veikanten, jeg og denne pelskledte hvite og svarte og
søndag 5. september 2010
Glemsk og forvirra
En herlig dag i lyngen - søndagstur for viderekomne. Eventuelt for nybegynnere? Følte meg ikke så spesielt høy i hatten når mitt turselskap forlot meg, og det en god stund etterpå plutselig gikk opp for meg at jeg hadde prestert å gå meg totalt og fullstendig vill. Ai ai boff.
I slike situasjoner er det en del ting man kan/må gjøre. Siden jeg ikke røyker lengre setter man seg da ned, finner frem en Ifa og innrømmer nederlaget... og så klatrer man opp i et furutre og ser seg rundt etter landemerker og så begynner man å trø. Og etter langt om lenge og lenge om langt finner man til slutt huset sitt, tørre klær, kakaokoppen og sofaen... og da har man jo opplevd et lite eventyr den dagen også. På min vei fant jeg også en katt, dvs, katten fant meg, han kom joggende i et alvorlig hattefokk og skulle kose om det så sto om livet. Så der satt vi da, i veikanten, jeg og denne pelskledte hvite og svarte ogjeg begynte selvsagt å grine som en unge fordi jeg savner Rummel det var så trivelig alt sammen. Katten fulgte meg resten av veien hjem, han snudde 50m fra huset mitt. Trivelig å bli eskortert hjem siste stykket. Katteallergi lenge leve!
I slike situasjoner er det en del ting man kan/må gjøre. Siden jeg ikke røyker lengre setter man seg da ned, finner frem en Ifa og innrømmer nederlaget... og så klatrer man opp i et furutre og ser seg rundt etter landemerker og så begynner man å trø. Og etter langt om lenge og lenge om langt finner man til slutt huset sitt, tørre klær, kakaokoppen og sofaen... og da har man jo opplevd et lite eventyr den dagen også. På min vei fant jeg også en katt, dvs, katten fant meg, han kom joggende i et alvorlig hattefokk og skulle kose om det så sto om livet. Så der satt vi da, i veikanten, jeg og denne pelskledte hvite og svarte og
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
...og det ble lys.