Ass up, face down

Husmorskolen: Innhøsting

Det er mange ting min søster likte å erte meg for da jeg var liten. Et gjennomgangstema som stemmer like godt den dag idag er "kjælenavnet" sankeren. De gangene jeg ble for slitsom, spurte for mange spørsmål, gikk for mye i veien, skulle hjelpe til med litt for mye.. Det var gjerne de gangene jeg ble sendt ut for å plukke bær i ura, for å plukke blomster på enga, for å sanke inn timotei og kløver til kalvegrøt og så videre. Herlige aktiviteter som er noen av mine aller vakreste barndomsminner. I voksen alder er iveren og interessen like stor, men dog i litt mer nyttige former enn klamme blomsterkvaster og blå fingre. Nå er det noe i spannet også nemlig.

Vaccinium vitis-idaea L. skal du lære om idag!

Også kjent som tyttebær, tyting, tytebær, tutling, tyta, tysling, tytling, typpbær, tippbær, tittebær, jokna. Direkte oversatt betyr det latinske navnet "Vin fra Ida berget" Ida du liksom. var vel heller Idun vil jeg tro, men er ikke helt ferdig med den etymologiske utredningen gitt.

Teknisk info sakset fra bl.a store norske leksikon:

FAMILIE

Lyngfamilien (Ericaceae).

BOTANISK BESKRIVELSE

5-30 cm høy, vintergrønn dvergbusk med lange, skjellkledde utløperskudd under jorden. Bladene er læraktige med nedbøyd kant. Bladoversiden er blank med tydelige nerver, undersiden blekere grønn med mørke kjertelprikker. Blomstrer i mai/juni med nikkende blomster i klaser. Blomstene er klokkeformet, hvite eller svakt rødlige, og har tydelige fliker. De har svak blomsterduft. Bærene er skarlagenrøde. De smaker friskt, men er temmelig syrlige.

UTBREDELSE

Tyttebær har en sirkumpolar utbredelse. Arten finnes utbredt i store deler av Europa. I Norge finner vi tyttebær over hele landet, i fjellet opp til 1800 moh. Tyttebær trives best i næringsfattig skog og på lyngheier.

Nytteverdi i bær og blader:

Tyttebær og blader er rike på garvestoffer, glykosider, organiske syrer, sukkerstoffer og vitamin C. Innholdet av garvestoffer gir tyttebærblad bl.a astringerende, altså sammentrekkende virkning. Dette gjør avtrekk/te av tyttebærblader effektiv mot bl.a astma anfall, forkjølelse, astma, munntrøske, slim på lungene og lungehinnebetennelse (pleuritt) Glykosidet arbutin i bladene er det aktuelle virkestoffet ved urinveisbetennelser og gikt. Generelt har tyttebær antiseptiske, urindrivende og blodsukkersenkende egenskaper. Syrene i bæra, altså salicylsyre, askorbinsyre og benzosyre er:

• Benzosyre (acidum benzoicum, benzenkarboksylsyre, C6H5COOH) er et effektivt konserveringsmiddel, og hovedgrunnen til at tyttebær holder seg uten å mugne i svært lang tid. I gamle dager ble tyttebær oppbevart i tønner overhelt av kaldt, kokt vann, takket være benzosyren var dette tilstrekkelig. Et greit tips til å oppbevare andre bær som lett mugner er å dekke dem med et lag rørt tyttebær. Fryser du bæra først frigjøres mest mulig benzosyre og optimaliserer den konserverende effekten.

• Salicylsyre (C6H4(OH)COOH, o-hydroksybenzosyre) er en smertestillende og febernedsettende forbindelse med svak antiinflammatorisk effekt. Innholdet av salicylsyre i tyttebær er altså årsaken til den medisinske effekten mot forkjølelse, urinveisinfeksjoner m.m Salicylsyre brukes som middel mot leddrevmatisme. Salicylsyre har også antiseptisk virkning og har vært brukt som konserveringsmiddel i næringsmidler.
• Askorbinsyre er C-vitamin som forekommer i brukbare mengder i tyttebær. Især i Nord Norge har tyttebær vært en vesentlig del av kostholdet som nytteplante. Teen var en vanlig drikk til måltid, men den medisinske effekten har vært mest oppskattet takket være C- og A-vitamin innholdet. Saften ble drukket vinteren igjennom for å gi godt syn. Vitamin A er nødvendig for synet i tillegg til å regulere vekst og differensiering av mange celletyper.

Husmornytte:
Å sylte tyttebær sammen med annen frukt kan ha stor nytteverdi: naturlig tykne syltetøyet, drøye den frukten/bæra du ikke har i egen natur/hage/har lite av, gi nydelig farve og økt holdbarhet. Især nordpå er dette aktuelt siden epler/pærer/plommer og annen frukt er verdifulle næringsmidler man må bytte til seg eller kjøpe sørfra. Fra gammelt av har det vært vanlig å sende ned fisk/pelsverk og få opp bl.a. frukt.

Bruk av tyttebær kan deles opp i 3 grupper: matnytte, medisinsk nytte og praktisk nytte.

• Matnytte:
Vi bruker tyttebær til saft, vin, sirup, gele, syltetøy, grøt*, bakst m.m Vi bruker bærene i frossen, frisk og tørket tilstand.

• Medisinsk nytte:
Bær og blader brukes som avtrekk, te , sursaft, rørt og tørket.

• Praktisk nytte:
Tyttebær er brukt i tøyfarving/garnfarving. Selve planten gir en nydelig avstemt gultone. Bærene kombinert med jernoksid gir en nydelig lillatone.

*den gamle nordnorske tyttebærgrauten kokes av tyttebær og grovt rugmel. Grauten kokes så fast at man kan skjære den med kniv. Takket være benzosyren er grøten holdbar svært lenge, og ble brukt som bl.a. dessert med honning eller sirup på.

LITTERATUR
Bjertnæs, Aage: Groblad, meitemark og krutt. Kjerringråd og folkelig behandling i 1000 år. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1997.

Store Norske Leksikon, Nettstedet omfatter også de historiske verkene Norsk biografisk leksikon (NBL, utgitt 1999-2005) og Store medisinske leksikon (SML, utgitt 2006-07).


Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter. Oslo, Det Beste A/S 1984.

Hermansen, Pål: Vakre vekster i skog og eng. Oslo, Universitetsforlaget 1988.

Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.

Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær. Oslo, Teknologisk Forlag 1983.

Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter. København, Politikens Forlag A/S 1976.

Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget 2003.

Hopsdal, Berit: Norsk Nettskole. Trondheim, Rosten skole 2001.

Ulltveit, Gudrun: Ville bær. Oslo, Teknologisk Forlag 1995.

Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs. London, Caxton Editions 1998.

Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner. Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.